MILITÆRMUSEUM, NEDERLAND

På slutten av 2014 åpnet Det nasjonale militærmuseet dørene på den tidligere flystasjonen Soesterberg. Overordnet bevaringsansvarlig Walter Castelijns (62) har ansvaret for utformingen av depotet og forvalter også samlingen. «Suksessen til Det nasjonale militærmuseet (NMM) har overgått alle våre forventninger. Vi ventet 200 000 besøkende hvert år, men har allerede nådd det tallet på de fire månedene siden åpningen. NMM har raskt blitt en toppattraksjon. Ulempen er at en slik tilstrømning av besøkende tar hele organisasjonens oppmerksomhet. 

Du kan ikke tro hvor slitsomme folk kan være! Gradvis har vi satt av mer tid og rom for å etablere et system for lagring og forvaltning av samlingen.» «NMM ble opprettet ved en fusjon mellom Militærmuseet i Delft og Det militære luftfartsmuseet i Soesterberg, to svært forskjellige museer. Militærmuseet forteller en historie basert på samlingen, mens luftfartsmuseet i hovedsak dreide seg om teknikken bak flyvning. Som depotadministratorer står vi overfor oppgaven med å forene de to forskjellige samlingene.»

98 prosent av samlingen får plass i depotet

«Med sine ca. 300 000 gjenstander er ikke samlingen bare stor i antall, men også i volum. Fra militærmedaljer til fly, fra håndgranater til sabler, fra feltflasker til uniformer, fra malerier til topografiske kart. Utstillingen i museet består av ca. 3800 gjenstander. Resten, 98 prosent, må få plass i depotet.»

«Depotet består av en modifisert helikopterhangar, som det er bygget en ny seksjon til. Vi har ca. 6000 kvadratmeter til rådighet, hvorav 1500 kvadratmeter er et rom med klimaanlegg. Det er der den mest sårbare delen av samlingen lagres, inkludert bøker, kart, malerier og uniformer. Vi har redusert oksygennivået til 17 prosent for å forhindre brann og for å beskytte samlingen mot skadedyr.»

Best utnyttelse av tilgjengelig areal

«Utrustningen av klimadepotet ble tildelt Bruynzeel, basert på et europeisk anbud. Personlig er jeg fornøyd med det, fordi jeg tidligere alltid har hatt gode erfaringer med Bruynzeel gjennom jobben på krigsmuseet. Jeg ikke skuffet denne gangen heller. Selv om vi har valgt et standardsystem, er vi også delvis avhengige av individuell tilpasning, på grunn av den spesielle samlingen. Bruynzeels innspill i den forbindelse var utmerket.» «I klimadepotet er det nitti rader med nitti skap som alle er seks meter høye. Halvveis er det lagt inn en ekstra etasje med en metallrist, noe som gjør de øverste reolene lett tilgjengelige. På denne måten kan vi få mest mulig ut av det tilgjengelige arealet. Dybden i reolene varierer fra tretti centimeter til omkring åtti.»

Hvordan oppbevarer dere alle disse forskjellige gjenstandene på en effektiv måte?

«Vi har også malerireoler, skuffeskap og spesielle stativer til for eksempel samlingen av bajonetter og militærspader. Vi har også laget et spesielt lagringssystem for arsenalet. Vi utviklet og produserte mye av dette på egen hånd, ofte med støtte fra Bruynzeel.» «Mangfoldet i samlingen kan noen ganger gi oss litt hodepine. Store og små, høye og brede, lange og smale … hvordan skal man lagre alle disse forskjellige gjenstandene mest mulig effektivt? For å finne det rette svaret brukte vi et dataprogram som utfører beregningene for oss basert på parameterne vi legger inn. På denne måten oppnådde vi minst 20 prosent i ytterligere plassbesparelser.»

Lagre hele samlingen på en forsvarlig måte

«Vi har nå lagret den første delen av samlingen i depotet, men mye gjenstår. For eksempel er mange objekter fortsatt i kasser på grunn av flyttingen. Det gjenstår fortsatt å se hvordan vi skal løse dette, men til syvende og sist vil vi klare å lagre hele samlingen på en forsvarlig måte. Vi vil trolig også sette av litt rom til framtidig vekst. Uansett vil vi i de neste par årene ha hendene fulle med å sortere gjenstandene i depotet.»